torsdag 21. juli 2011
Magnus Midtbø delt førsteplass før VM-semifinalen
Ifølge resultatlisten toppet Magnus Midtbø begge kvalifiseringsrutene i Klatre-VM i Arco sammen med fem andre klatrere. Han følger dermed opp den sterke klatringen fra verdenscupen i Chamonix, hvor han fikk sin beste plassering med en tredjeplass.
Tina Johnsen Hafsaas med i nier-klubben
17 år gamle Tina Johnsen Hafsaas har perset, og blitt med i den lille klubben over nordiske kvinner som har klatret grad ni. Dagen etter at hun kom en plass unna semefinale i Klatre-VM i Arco, og noen dager etter en tilsvarende bra prestasjon i Buldre-VM, så gikk hun istedet sin første nier, Fuego i Massone.
Det er den samme ruten som Jakob Heber Norum gikk for et par dager siden.
Tidligere i år klatret Hannah Midtbø og Maria Davies Sandbu grad ni, mens Eva Helgø var den første norske kvinnen på graden ifjor. Malin Holmberg er den svenske klatreren på graden, med en hel haug ruter på graden.
Tina skrev på bloggen sin for et par uker siden at hun ikke fikk klatret så mye ute som hun skulle ønsket på grunn av all konkurransetreningen. Ifjor gikk hun 9-/9 på Hell i Stjørdal, og for to år siden markerte hun seg virkelig da hun som 15-åring gikk 8+ i første forsøk.
Det er den samme ruten som Jakob Heber Norum gikk for et par dager siden.
Tidligere i år klatret Hannah Midtbø og Maria Davies Sandbu grad ni, mens Eva Helgø var den første norske kvinnen på graden ifjor. Malin Holmberg er den svenske klatreren på graden, med en hel haug ruter på graden.
Tina skrev på bloggen sin for et par uker siden at hun ikke fikk klatret så mye ute som hun skulle ønsket på grunn av all konkurransetreningen. Ifjor gikk hun 9-/9 på Hell i Stjørdal, og for to år siden markerte hun seg virkelig da hun som 15-åring gikk 8+ i første forsøk.
onsdag 20. juli 2011
Sterke, unge trøndere på 8A-kjøret
De to tenåringene fra Trondheim Maria Davies Sandbu og Tarjei Hamre har de siste dagene gått to nye buldre grad 8A i Rocklands i Sør-Afrika, oppgir de på sitt scorecard på 8a.nu. Dette er den andre som Davies går i Rocklands. Hun har også gått flere på gradene under. Det interessante er at hun dermed er i ferd med å etablere seg som en av de kvinnene i verden som har gått mange harde buldre.
Målt ut fra buldrerankingen til 8A.nu, så er det bare fem kvinner som har gått flere harde buldre det siste året. Ei av dem er selvsagt Therese Johansen, som i en periode i fjor hadde registrert flest harde buldre på nettstedet som favner mange av verdens sterkeste og beste klatrere.
Nå er ikke 8A noe autoritativ ranking, og det er ikke gitt at deres poengsystem speiler nivået best mulig. Men det gir ihvertfall en indikasjon på at det ikke bare er Therese som er i verdensklasse av utendørsbuldrerne i Norge. Og det er jo litt morsomt.
Målt ut fra buldrerankingen til 8A.nu, så er det bare fem kvinner som har gått flere harde buldre det siste året. Ei av dem er selvsagt Therese Johansen, som i en periode i fjor hadde registrert flest harde buldre på nettstedet som favner mange av verdens sterkeste og beste klatrere.
Nå er ikke 8A noe autoritativ ranking, og det er ikke gitt at deres poengsystem speiler nivået best mulig. Men det gir ihvertfall en indikasjon på at det ikke bare er Therese som er i verdensklasse av utendørsbuldrerne i Norge. Og det er jo litt morsomt.
tirsdag 19. juli 2011
Jakob Heber Norum går grad 9
15 år gamle Jakob Heber Norum har klatret sin hardeste rute med Fuego i Massone i Arco. Mens verdenseliten er i den italienske byen for å delta i VM, så har Jakob sørget for å øke beholdningen av 15 åringer som klatrer grad 9. Med utviklingen hans kan det raskt bli en vm-tur om noen år.
Nå er det litt delte oppfatninger om graden på ruten, men det er nå et flertall av de som har gått den og gradert den på 8a.nu som mener at den er grad 9 og ikke grad 9-/9.
Jakob gikk forøvrig to ruter gradert 9-/9 i fjor på Vestlandet i fjor, og har gjort det skarpt i mange konkurranser.
Tidligere i år gikk også Andreas Farestveit fra Sogndal en nierrute som 15-åring.
Nå er det litt delte oppfatninger om graden på ruten, men det er nå et flertall av de som har gått den og gradert den på 8a.nu som mener at den er grad 9 og ikke grad 9-/9.
Jakob gikk forøvrig to ruter gradert 9-/9 i fjor på Vestlandet i fjor, og har gjort det skarpt i mange konkurranser.
Tidligere i år gikk også Andreas Farestveit fra Sogndal en nierrute som 15-åring.
mandag 18. juli 2011
Therese Johaug på Mont Blanc og andre skistjerner som har klatret
I dag har vi et nytt eksempel på skistjerner som bruker sin fantastiske form til å komme seg opp på litt høye topper. Therese Johaug har vært på Mont Blanc, og det er selvsagt godt dokumentert.
Hun er ikke den første, og noen komplett liste over har jeg heller ikke. Men for klatrekuriosaens skyld, så er det et par eksempler her:
To godt kjente skinavn som har klatret er Thomas Alsgaard og Vegard Ulvang.
Alsgaard har klatret endel klippe inne og ute, og er vel den av stjernene som faktisk har klatret på noe annet enn høye og klatreteknisk lette topper. Han skriver også om det i boken sin. Her forteller han også at han har et buldrerom for å trene, og mener det er nyttig for skiløpingen også.
Vegard Ulvang er vel den av skistjernene som har klatret mest i høyden, spesielt da han var med på den svært omtalte ekspedisjonen til de fem høyeste toppene på fem kontinenter som Ivar Tollefsen organiserte i 1995 med blant andre Ralph Høibakk og Arne Næss jr. Han kom også nesten opp på Everest, og har vært på diverse andre turer. Men dette skjedde etter at han hadde sluttet som eliteløper.
Ellers har Alsgaard som ekspertkommentator på tv flere ganger framhevet Axel Teichmanns klatreferdigheter . Den tyske toppløperen står også fram som en rimelig ivrig klatrer på hjemmesiden sin. Men det er mulig Alsgaard blander det norske og tyske graderingssystemet når han sier at tyskeren klatrer grad åtte. For hvis jeg har lest det riktig, så er det den tyske grad åtte det er snakk om, som tilsvarer norsk 7+. Hard nok det fra en som definitivt har fokuset på en annen idrett.
Ellers har vi jo enkelte klatrere som utmerker seg i begge grener, om enn ikke helt på skielitenivå. Vi har for eksempel Klaus Øiseth, som går noen av de vanskeligste klipperutene i Norge og samtidig går Birken godt under tre timer.
Hun er ikke den første, og noen komplett liste over har jeg heller ikke. Men for klatrekuriosaens skyld, så er det et par eksempler her:
To godt kjente skinavn som har klatret er Thomas Alsgaard og Vegard Ulvang.
Alsgaard har klatret endel klippe inne og ute, og er vel den av stjernene som faktisk har klatret på noe annet enn høye og klatreteknisk lette topper. Han skriver også om det i boken sin. Her forteller han også at han har et buldrerom for å trene, og mener det er nyttig for skiløpingen også.
Vegard Ulvang er vel den av skistjernene som har klatret mest i høyden, spesielt da han var med på den svært omtalte ekspedisjonen til de fem høyeste toppene på fem kontinenter som Ivar Tollefsen organiserte i 1995 med blant andre Ralph Høibakk og Arne Næss jr. Han kom også nesten opp på Everest, og har vært på diverse andre turer. Men dette skjedde etter at han hadde sluttet som eliteløper.
Ellers har Alsgaard som ekspertkommentator på tv flere ganger framhevet Axel Teichmanns klatreferdigheter . Den tyske toppløperen står også fram som en rimelig ivrig klatrer på hjemmesiden sin. Men det er mulig Alsgaard blander det norske og tyske graderingssystemet når han sier at tyskeren klatrer grad åtte. For hvis jeg har lest det riktig, så er det den tyske grad åtte det er snakk om, som tilsvarer norsk 7+. Hard nok det fra en som definitivt har fokuset på en annen idrett.
Ellers har vi jo enkelte klatrere som utmerker seg i begge grener, om enn ikke helt på skielitenivå. Vi har for eksempel Klaus Øiseth, som går noen av de vanskeligste klipperutene i Norge og samtidig går Birken godt under tre timer.
Nesten i Arco
Her er Tina Johnsen Hafsaas sin blogg om sitt gode forsøk på å nesten komme til semifinalen i Buldre-VM i Arco.
Det gir meg anledning til å rydde opp i en feilblogging lørdag. Jeg hadde en bloggpost ute i noen få minutter lørdag kveld siden det største italienske klatrenettstedet hadde henne på listen over de som kom til semifinalen. De tok feil, men en hyggelig og rask Hannah Midtbø (som kan konkurransereglene godt) raskt fikk formidlet at Tina akkurat ikke kom videre. Takk for det. Håper ikke det forvirret noen lesere litt sent på kvelden. Det er jo utfordringen med digital nyhetsformidling. Fordelen er at det går raskt å rette opp feil.
Så blir det spennende med taukonkurransen for både Magnus og Tina om et par dager.
Her er Norsk Klatring sin reportasje fra stevnet.
Det gir meg anledning til å rydde opp i en feilblogging lørdag. Jeg hadde en bloggpost ute i noen få minutter lørdag kveld siden det største italienske klatrenettstedet hadde henne på listen over de som kom til semifinalen. De tok feil, men en hyggelig og rask Hannah Midtbø (som kan konkurransereglene godt) raskt fikk formidlet at Tina akkurat ikke kom videre. Takk for det. Håper ikke det forvirret noen lesere litt sent på kvelden. Det er jo utfordringen med digital nyhetsformidling. Fordelen er at det går raskt å rette opp feil.
Så blir det spennende med taukonkurransen for både Magnus og Tina om et par dager.
Her er Norsk Klatring sin reportasje fra stevnet.
søndag 17. juli 2011
Her får du gratis klatrefører for Kjerag og andre vegger i Rogaland
Bratte Rogalands Venner har lagt ut en nettfører til Kjerag og mange av de andre flotte små- og storveggene i Rogaland. Dermed har noen av de fineste flertaulengdersrutene i landet blitt lettere tilgjengelig. Det begynner å bli noen år siden den siste BRV-føreren kom, og dermed så er det hyggelig av BRV å slippe denne turføreren gratis på nett. Ny fører for klippeklatring er visstnok rett rundt hjørnet.
Her er det noen svært kjente vegger, og noen som definitivt fortjener mer oppmerksomhet.
Av de kjente:
Kjerag, selvsagt. En av de to store veggene i Norge ved siden av Trollveggen. Masse fine ruter på 600-900 meter klatring mellom grad 6+ og 8. Lett tilgjengelig med basehopperbåten ut til Geitaneset og stien ned til veien igjen, bare man behersker kla
Dirdalsveggen: Virkelig flott klatring opp til seks taulengder, med en helt vertikal toppvegg på 100 meter. Superfin klatring 6-7 tallet. Et must for alle som liker fin og vanskelig veggklatring.
Vegger som også er virkelig fine:
Tauveggen: Ligger en liten ferjetur og kort biltur fra Stavanger. Lange sva i starten, flott toppvegg med klatring på 5-7 tallet. Noen flotte perler.
Gloppedalen: Nå mest kjent for buldring opp til grad 8B, men var i utgangspunktet storveggsklatring. To vegger, med og uten sol. Mye fin klatring, og noen ruter som ber om å bli gått i fri av sterkinger.
Også er det så mye annet fint: Heskestad langt sør i fylket, Skeisfjell er en liten perle rett utenfor Sandnes, i Vinddalen er det masse fine småvegger og mye mer som kan klatres. Og så videre og så videre. Ikke alt er med i føreren, rett og slett fordi det er mange vegger med bare en enkeltstående rute eller som nesten ikke besøkes lenger.
Litt nostalgisk blir jeg også av en slik fører når man delvis har vokst opp i området, og har gått enkelte av rutene mens jeg gikk på gymnaset, eller på sommerferiene opp gjennom årene. Jeg skal ikke rippe opp i alt. Men det er mye fint, og det er et flott område å kombinere med noe av de flotteste sportsklatrefeltene, som Bergsagel, Dale, Sirikrok og andre perler som snart også får ny fører.
Her er det noen svært kjente vegger, og noen som definitivt fortjener mer oppmerksomhet.
Av de kjente:
Kjerag, selvsagt. En av de to store veggene i Norge ved siden av Trollveggen. Masse fine ruter på 600-900 meter klatring mellom grad 6+ og 8. Lett tilgjengelig med basehopperbåten ut til Geitaneset og stien ned til veien igjen, bare man behersker kla
Dirdalsveggen: Virkelig flott klatring opp til seks taulengder, med en helt vertikal toppvegg på 100 meter. Superfin klatring 6-7 tallet. Et must for alle som liker fin og vanskelig veggklatring.
Vegger som også er virkelig fine:
Tauveggen: Ligger en liten ferjetur og kort biltur fra Stavanger. Lange sva i starten, flott toppvegg med klatring på 5-7 tallet. Noen flotte perler.
Gloppedalen: Nå mest kjent for buldring opp til grad 8B, men var i utgangspunktet storveggsklatring. To vegger, med og uten sol. Mye fin klatring, og noen ruter som ber om å bli gått i fri av sterkinger.
Også er det så mye annet fint: Heskestad langt sør i fylket, Skeisfjell er en liten perle rett utenfor Sandnes, i Vinddalen er det masse fine småvegger og mye mer som kan klatres. Og så videre og så videre. Ikke alt er med i føreren, rett og slett fordi det er mange vegger med bare en enkeltstående rute eller som nesten ikke besøkes lenger.
Litt nostalgisk blir jeg også av en slik fører når man delvis har vokst opp i området, og har gått enkelte av rutene mens jeg gikk på gymnaset, eller på sommerferiene opp gjennom årene. Jeg skal ikke rippe opp i alt. Men det er mye fint, og det er et flott område å kombinere med noe av de flotteste sportsklatrefeltene, som Bergsagel, Dale, Sirikrok og andre perler som snart også får ny fører.
fredag 15. juli 2011
Maria Davies Sandbu er også sterk i Rocklands
Den sterke tenåringen fra Trondheim har gått flere harde buldre i Rocklands, inkludert en 8A-bulder, Out of Balance. Hun har også gått en hel del på gradene under. Tidligere i år har hun buldret 8A på Vingsand, og har også gått Odins Bue på Harbak.
Therese Johansen fortsetter å gå en haug med harde buldre inkludert en til på 8A, og flere andre norske klatrere er også sterke i det sørafrikanske buldreparadiset som har samlet mange av de beste buldrerne i verden i år. Steffen Breivik har blant annet gått to buldre gradert 8A+, mens Torstein Magnussen også har klatret opp til grad 8A+.
Kilde: http://www.8a.nu/ og bloggen til Therese
Therese Johansen fortsetter å gå en haug med harde buldre inkludert en til på 8A, og flere andre norske klatrere er også sterke i det sørafrikanske buldreparadiset som har samlet mange av de beste buldrerne i verden i år. Steffen Breivik har blant annet gått to buldre gradert 8A+, mens Torstein Magnussen også har klatret opp til grad 8A+.
Kilde: http://www.8a.nu/ og bloggen til Therese
Robin Mjelle førstebestiger 8B-bulder i Lofoten
Ikke før har Robin Mjelle førstebesteget Lofotens hardeste sportsklatrerute, så etablerer han også en ny 8B. Springflo heter bulderen, som ligger på området som kalles Stem Bastesen (henviser til en grafitti langs veien). Det er et langtidsprosjekt som ifølge Mjelle sitt scorecard har tatt 30 dager og over tre år. Det er kanskje hans harderste bulder, skriver Mjelle som har gått en rekke 8B-buldre. Men som for de fleste andre norske buldrere, så er det gått flere i utlandet enn i Norge. Kanskje litt strengere graderinger i Norge.
Mjelle har blant annet gått Jernkorset i Stramvassbotnen for to år siden, som har fått en mulig 8B-grad. Her er det en video av den.
Dette er vel den andre bulderen med den høye graden i Lofoten. Superfinnen Nalle Hukkatavail etablerte "Rough Gem" på sin norgestur i fjor, som blant annet vises i denne videoen.
8B er fremdeles en svært eksklusiv grad i Norge, totalt finnes det vel under ti buldre på denne graden eller hardere. Jeg tar ikke sjansen på å lage den samlede oversikten. Ikke minst fordi enkelte av bulderne har litt uklare grader, eller har blitt gitt 8B-graden i ettertid.
Mjelle har blant annet gått Jernkorset i Stramvassbotnen for to år siden, som har fått en mulig 8B-grad. Her er det en video av den.
Dette er vel den andre bulderen med den høye graden i Lofoten. Superfinnen Nalle Hukkatavail etablerte "Rough Gem" på sin norgestur i fjor, som blant annet vises i denne videoen.
8B er fremdeles en svært eksklusiv grad i Norge, totalt finnes det vel under ti buldre på denne graden eller hardere. Jeg tar ikke sjansen på å lage den samlede oversikten. Ikke minst fordi enkelte av bulderne har litt uklare grader, eller har blitt gitt 8B-graden i ettertid.
onsdag 13. juli 2011
Magnus Midtbø tar tredjeplass i World Cup i Chamonix
Magnus Midtbø gjør sin beste internasjonale konkurranse bare uka før VM i Arco med solid klatring i verdenscupstevnet i Chamonix. Det er hans beste verdenscup-plassering, og første gang på pallen i et så stort stevne som har samlet de beste konkurranseklatrerne.
Mens han har vært i flere finaler før, så har femteplassen i EM i Innsbruck ifjor vært den beste internasjonale plasseringen i tillegg til gullet i junior-VM i 2007.
Den eneste som har kommet på pallen i en stor internasjonal seniorkonkurranse før er søsteren Hannah som fikk tredjeplass i Buldre-EMfor snart år siden.
Tina Johnsen Hafsaas ble nummer 22, seks-syv tak unna en plass blant de ti beste. Det holdt til semifinale takket være en svært gtod kvalifiseringsrute. Det er også bare et par-tre på hennes egen unge alder som har plassert seg bedre i stevnet.
OPPDATERT: Magnus sin blogg fra konkurransen
Tina sin blogg fra konkurransen
Og her er noe så sjeldent som en reportasje fra NRK på verdenscup i klatring, hyggelig at de fanger opp et slikt resultat når det er grunn til det.
Mens han har vært i flere finaler før, så har femteplassen i EM i Innsbruck ifjor vært den beste internasjonale plasseringen i tillegg til gullet i junior-VM i 2007.
Den eneste som har kommet på pallen i en stor internasjonal seniorkonkurranse før er søsteren Hannah som fikk tredjeplass i Buldre-EMfor snart år siden.
Tina Johnsen Hafsaas ble nummer 22, seks-syv tak unna en plass blant de ti beste. Det holdt til semifinale takket være en svært gtod kvalifiseringsrute. Det er også bare et par-tre på hennes egen unge alder som har plassert seg bedre i stevnet.
OPPDATERT: Magnus sin blogg fra konkurransen
Tina sin blogg fra konkurransen
Og her er noe så sjeldent som en reportasje fra NRK på verdenscup i klatring, hyggelig at de fanger opp et slikt resultat når det er grunn til det.
Lofotens første nier signert Robin Mjelle
På Eggum har Robin Mjelle gått en ny rute, Bråtebrann, som er gradert 9. Det er vel kanskje Lofotens hardeste sportsrute, og går i den imponerende brattveggen på Eggum på "utsiden" av Lofoten. Mjelle skriver på sitt scorecard på 8a at det er et gammelt prosjekt fra Lofotens egen klatrer Odd-Roar Wiik.
Med ruta har den unge Bodø-klatreren Mjelle vist at han ikke bare buldrer grad 8B, men også går ruter av samme grad. Nå er denne buldregraden langt mer krevende og eksklusiv enn rutegraden, men det er spennende med klatrere som behersker både bulderne og rutene. Mjelle har blant annet repetert den flotte 8B-bulderen Diamanten på Vingsand, og to i Cresciano i Sveits.
Bestigningen viser at det er i Nord- Norge det mest spennende skjer på klatrefronten om dagen. Det viser også en annen bestigning som rapporteres på Tromsø Klatreklubb sine nettsider. Der rapporteres det om en mulig nier. Bulderen Venuspassasjen i Ersfjord har fått en avslutning oppover som gjør at den kanskje kvalifiserer til rute. Forlengelsen ble gått av 8c-klatreren Erik Grandelius, som for noen dager siden gjorde den imponerende repetisjonen av storveggsruten Arctandria (grad 9-/9) i Blåmannen.
OPPDATERT: Erik Grandelius bekrefter grad og bestigning på sitt scorecard på 8a.nu. Bulder/rute-varianten har fått navnet Venusberget silverhair. Der oppgir han også førstebestigning av en 8A-bulder i Ersfjord: Arctic insomnia.
Her er forøvrig en You tube-video av Venuspassasjen.
Med ruta har den unge Bodø-klatreren Mjelle vist at han ikke bare buldrer grad 8B, men også går ruter av samme grad. Nå er denne buldregraden langt mer krevende og eksklusiv enn rutegraden, men det er spennende med klatrere som behersker både bulderne og rutene. Mjelle har blant annet repetert den flotte 8B-bulderen Diamanten på Vingsand, og to i Cresciano i Sveits.
Bestigningen viser at det er i Nord- Norge det mest spennende skjer på klatrefronten om dagen. Det viser også en annen bestigning som rapporteres på Tromsø Klatreklubb sine nettsider. Der rapporteres det om en mulig nier. Bulderen Venuspassasjen i Ersfjord har fått en avslutning oppover som gjør at den kanskje kvalifiserer til rute. Forlengelsen ble gått av 8c-klatreren Erik Grandelius, som for noen dager siden gjorde den imponerende repetisjonen av storveggsruten Arctandria (grad 9-/9) i Blåmannen.
OPPDATERT: Erik Grandelius bekrefter grad og bestigning på sitt scorecard på 8a.nu. Bulder/rute-varianten har fått navnet Venusberget silverhair. Der oppgir han også førstebestigning av en 8A-bulder i Ersfjord: Arctic insomnia.
Her er forøvrig en You tube-video av Venuspassasjen.
mandag 11. juli 2011
Malin Holmberg klatrer de harde trad-rutene i Lofoten
Svenskenes superklatrer Malin Holmberg har de siste dagene gått de to av de hardeste naturlig sikrede rutene i Lofoten. Hun gikk Minnerisset (gradert 9-), som ikke ligger så langt unna Presten. Det ble gått av Robert Caspersen i 2002, og er et fantastisk skråttoverhengende riss. Navnet henviser til hans bror, Pål E. Caspersen, som omkom i 2000 under klatring på Vestpilaren på Presten.
Her er Rockfax-omtalen, som også er tydelig på hva slags kvalitetsrute dette er. Ruta er også repetert av den amerikanske storklatreren Tommy Caldwell under et besøk i Lofoten i 2005, en tur som fikk solid omtale i Rock&Ice etterpå. Ut over det kjenner jeg ikke til andre repetisjoner, men det kan selvsagt ha skjedd. På sitt scorecard skriver Malin at ruten gir "makeløst kul klatring".
Malin gikk også Butterarm, som har fått graden 8+. Det ble gått i fri av Håkon Hansen på 90-tallet engang, og var vel da kanskje Norges hardeste naturlig sikrede rute. Ruta ligger i Kalle, og har noen repetisjoner de siste årene.
Det har skjedd mye stilig klatring i Lofoten de siste årene, så jeg vet ikke om dette er de vanskeligste naturlig sikrede rutene. Men det er de vanskeligste jeg har hørt om. Jeg lurer på om det ikke også er to av de vanskeligste i Norge, noe som sier ekstremt mye om hvor boltegærne de fleste norske klatrere dessverre har blitt.
Malin er forøvrig i en kvinneklasse for seg når det gjelder vanskelig klatring på naturlige sikringer av. Hun er den eneste som har klatret opp til grad 9-, hvor hun har gått de to flotte Bohus-rutene Crackoholic og My even horizon. Hun har også gått 8+ rutene Rett lätt og Kristi Brud (i motsetning til meg som falt på cruxet på den i dag). Hun har også gått en haug med bolteruter av grad 9.
Her er Rockfax-omtalen, som også er tydelig på hva slags kvalitetsrute dette er. Ruta er også repetert av den amerikanske storklatreren Tommy Caldwell under et besøk i Lofoten i 2005, en tur som fikk solid omtale i Rock&Ice etterpå. Ut over det kjenner jeg ikke til andre repetisjoner, men det kan selvsagt ha skjedd. På sitt scorecard skriver Malin at ruten gir "makeløst kul klatring".
Malin gikk også Butterarm, som har fått graden 8+. Det ble gått i fri av Håkon Hansen på 90-tallet engang, og var vel da kanskje Norges hardeste naturlig sikrede rute. Ruta ligger i Kalle, og har noen repetisjoner de siste årene.
Det har skjedd mye stilig klatring i Lofoten de siste årene, så jeg vet ikke om dette er de vanskeligste naturlig sikrede rutene. Men det er de vanskeligste jeg har hørt om. Jeg lurer på om det ikke også er to av de vanskeligste i Norge, noe som sier ekstremt mye om hvor boltegærne de fleste norske klatrere dessverre har blitt.
Malin er forøvrig i en kvinneklasse for seg når det gjelder vanskelig klatring på naturlige sikringer av. Hun er den eneste som har klatret opp til grad 9-, hvor hun har gått de to flotte Bohus-rutene Crackoholic og My even horizon. Hun har også gått 8+ rutene Rett lätt og Kristi Brud (i motsetning til meg som falt på cruxet på den i dag). Hun har også gått en haug med bolteruter av grad 9.
søndag 10. juli 2011
Sindre Sæther og Jarle Kalland med tre friruter på Blåmannen
Dette er virkelig Blåmann-sommeren. Ifølge en kommentar på forrige blogginnlegg fra Andreas Klaström, så har Sindre Sæther og Jarle Kalland gått tre ruter i fri, hvorav en første fribestigning, på Blåmannen den siste uka:
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.
Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.
Pistacho har visstnok fått graden 8-/8. Ruta ble først gått av Anne Grete Nebell og Bjarte Bø i 1998. Da med en teknisk grad på A2. Den ligger til høyre for Arctandria, som jo også fikk sin første norske og svenske fribestigning denne uka.
Ellers gikk de to Ultima thule og Atlantis, som begge har en gradering på rundt 8.
Dermed ble de to kjapt de med flest fribestigninger på
Det er et sterkt team. Sindre ble jo omtrent verdenskjent i klatremiljøet for sin imponerende fribestigning av Arch Wall i fjor sammen med sin far, og har mange andre fribestigninger i Trollveggen og resten av Romsdal. Jarle Kalland gikk i fjor Petit Voyage (grad 9-/9) på naturlige sikringer på klatrefeltet Kvam i Sogndal.
Det er veldig spennende at det nå skjer mye på Blåmannen, etter en del år med noe mer sporadisk aktivitet. Det kan minne om det som skjedde på slutten av 90-tallet, hvor det kom mange nye ruter hver sommer på Kjerag og mange av rutene ble gått i fri. Men på Blåmannen er inngangsgraden i fri nærmere åtte, mens den på Kjerag ligger på 6+ og oppover. Og det speiler vel nivåhevingen i disse årene. Heldigvis.
fredag 8. juli 2011
Nye ruter og fribestigninger på Blåmannen
Det er ikke bare fredagens fribestigning av Arctandria på Blåmannen. Tromsø klatreklubb sine utmerkede hjemmesider skriver om en ny rute på veggen, og om flere fribestigninger.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Det gjør også Norsk klatring.
Den nye ruta ble gått av Magnus Eriksson og Daniel Hallgren, og starter i Ultima Thule før den går til venstre og opp riss og store formasjoner, grad 7/C1. Magnus skriver på facebook at dee gikk ruta på natten og kom ned før de dro rett på jobb på sykehuset i Tromsø. Det fortsetter trenden med at det er svensker som er mest aktive i storvegger i Norge om dagen, med et par svært hederlige unntak.
Ellers gikk Thomas Melling og Ole Lied Atlantis, og ifølge klatreklubbens nettsider gikk Thomas alt i fri. Dette var den første ruta i fri på Blåmannen av Per Hustad og Johan Nilsson, og ligger vel på grad 8 omtrent. Dette var Thomas sin andre frirute i veggen.
Svensk-norsk fribestigning av Arctandria på Blåmannen
Fikk nettopp melding om at Arctandria (grad 9-/9) har fått sin tredje fribestigning. Erik Grandelius, Andreas Klarstrøm og Martin Skaar Olslund gikk ruten torsdag og fredag. Den 450 meter høye ruten på Kvaløya utenfor Tromsø er tidligere fribesteget to ganger i 2005 og 2007 av noen av de beste fristorveggsklatrerne i Europa på naturlige sikringer, og har nå fått sin første bestigning av tre unge klatrere. De brukte vel knapt et døgn på bestigningen, litt lengre enn andrebestigningen på ni timer. Uansett imponerende.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
For å sette dette i sammenheng, så er det sammen med Sindre Sæthers fribestigninger i Trollveggen kanskje det mest imponerende gjort av en norsk klatrer i fri i storvegg.
I en sms fra Martin fra toppen av Blåmmann når dette skrives, så skriver han at alle taulengdene ble onsightet eller gått i første eller andre forsøk.
Den første rapporten fra ruten er at cruxtaulengden kanskje holder graden, og en av 8/8+ taulengdene, men at ruten ellers ikke er så hard som første- og andrebestigerne har gitt beskjed om.
De tre unge klatrerne har allerede markert seg sterkt.
Erik Grandelius har markert seg som en av sveriges beste klatrere,med blant annet en rask betigning av 8c i forrige uke i Grantittgrottan i Bohuslän, og han gikk også Rett lett (grad 8+) i første forsøk. Martin kom rett fra Biohus også, med sterke bestigninger av Electric Avenue (9-)på kiler, og den svært utsatte Minaret (8+), samt flere sportsruter grad 9. Og Andreas er vel den med den beste psyken av alle med utsatte isbestigninger, samt den første bestigningen av Electric Avenue på naturlige sikringer.
torsdag 7. juli 2011
Electric avenue på naturlige sikringer for Martin Skaar Olslund
18-åringen Martin er helt klart den fremste til å klatre naturlige sikrede ruter i Norge for øyeblikket, ihvertfall som jeg vet om, og denne uka repeterte han Electric Avenye (hard 9-) på naturlige sikringer. Ruten er en av nordens fineste linjer, på Skëlefjell i Bohuslän, og ble først gått på bolter av Henrik Bolander på midten av 90-tallet. Ifjor gikk Andreas Klarström den på naturlige sikringer. Martin hadde vel det som jeg tror er den andre eller tredje norske bestigningen tidligere i våres, etter at Lars Ole Gudevang gikk den på et kort besøk i fjor sommer. Men han repeterte det altså for et par dager siden på det han selv kaller bombeplasseringer ved hver bolt. Andreas mente også den var like grei å gå naturlig som på bolter, men begge disse har jo et litt annet klatrehode enn de fleste av oss.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
Legg til bestigningen av Minaret (grad 8+), soloonsigth av Aretmetikk (7+) og endel andre ruter så er det en av de mer solide norske bidragene på dette området. Han er også den klart yngste som presser gradene litt på dette området. Så er det ikke så mange andre i dag som pusher hard og utsatt klatring på naturlige sikringer. Det er det ene klatreområdet hvor norske klatrere ligger et stykke bak de beste svenske, hvor det jevnlig gås vel så utsatte og harde ruter som dette. Med unntak av Sindre Sæther er det også de mest solide svenske kileklatrerne som tester ut nye ruter i fri i norske storvegger også. Men det er jo morsomt at Martin gir sine bidrag til dette, så lenge strikken ikke tøyes for langt. Og det er alltid en utfordring med denne typen ruter.
tirsdag 5. juli 2011
Bohuslän på coveret av Climb
Juli-nummeret av det britiske bladet Climb har hele forsiden og en stor artikkel inni viet til klatringen i Bohuslän, eller "Stone Kingdom of Dreams" som det så tittelpoetisk heter på fronten.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
Hilde Bjørgaas er coverpike med en bestigning av Doktor Pu og den onde E, den litt omstridte boltelinja på storveggen på Häller. Malin Holmberg klatrer Mad Rock i Granittgrottan på inngangssiden til saken. Redaktøren som skrev artikkelen, David Pickford, imponerte forøvrig stort da han besøkte området med Holmberg for en måned siden, med å gå Boomerang (8/8+) på Hallinden i første forsøk. Alle disse tre omtalte linjene er forøvrig førstebesteget av norske klatrere. (Mad rock er strengt tatt en "escape-variant" fra Henrik Bolander av Magnus sin noe vanskeligere rute Ergo Holds, men som linje er det Magnus som gikk den.
De siste årene har det dermed vært store artikler i tyske og amerikanske klatreblader, og sammen med Lofoten er granittklippene det internasjonalt mest omtalte klatreområdet i Norden.
søndag 3. juli 2011
Martin Olslund gikk Minaret + noen andre nyheter
Martin Olsund har gått den fryktede og ganske harde ruten Minaret på Häller. Han er dermed den første nordmannen, tror jeg, som har gått den psykende ruten som har blitt symbolet på utsatt klatring i Bohuslän. Ruten har et hardt 8+ crux opp fra en god hvil, men det kommer på toppen av en helt usikret 7+/8- start opp fra en hylle. Ruten har preget mange bildet fra Bohuslän, og har hatt flere svenske og engelske bestigninger siden Rikard Ekehed gikk den på 90-tallet. Ruten har fått en engelsk e-grad for utsatthet på E8.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
Nå er det ikke vanlig å gradere ut fra disse engelske gradene som knapt noen av oss skjønner helt siden vi ikke er oppvokst med dem, så jeg har ikke noe forslag til hva andre utsatte ruter kan ha av slik grad. Men uansett imponerende av tenåringen Olslund, som også har gått noen andre harde kileruter. Blant annet soloerte han onsight Aretmetikk, som er Jappe Pålsgård sin usikrede 7+ på Galgberget, og den langt bedre sikrede Rett lett - som er naboruta på Häller og en langt mer hyggelig gradert 8+.
(Kilde: 8a.nu)
Plastikk-buldring på Ekstremsportveko
Ellers har det vært vekobuldring på Voss, hvor Magnus Midtbø vant herreklassen og hvor Hannah Midtbø og Tina Johnsen Hafsaas van kvinneklassen. Norsk klatring har laget et utmerket referat fra en regnvåt dag på plastikk.
Her er noen fine bilder fra Alaska-turen til Nils Nielsen og Colin Haley.
Nils har lagt ut en rapport og noen bilder fra det som må ha vært en fantastisk tur, tross noen snøtunge uker. Blogget om den forrrige uke.
fredag 1. juli 2011
Fristøting på Lofotens fineste storvegg
En av de fineste storveggslinjene, Storpilaren på Vågekallen i Lofoten, har fått en ren kvinnefribestigning. På bloggen sin skriver Hanna Mellin om den fine turen med Hilde Bjørgaas.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Ruta er en av de store linjene i Lofoten der den troner over klatreparadiset Kalle. Den ble først gått for 31 år siden teknisk, Fribestigningen kom 21 år senere, med Arild Meyer (som var førstebestiger), Robert Caspersen og Odd-Roar Wiik.
Det har ikke vært mange norske, eller svenske bestigninger av denne ruta, og det er heller ikke så mange kvinner som klatrer slike storveggsruter. Men Hilde og Hanna er tydelig unntak.
Denne flotte pilaren har en annen storveggsrute som det har vært bra friklatring på. Robert Jaspers linje Freya er gått det som er gått i fri av Petter Restorp og Oscar Alexandersson, men ut fra Petters blogg så ser det ut til at regn og vanskelig teknisk taulengde stoppet en første fribestigning, etter friklatring opp til grad 8, hvis jeg har forstått det rett. Oscar har også en bra blogg fra turen, og noen flotte bilder begge to. Han beskriver blant annet friforsøk opp en flott linje til venstre for storpilaren, Genus Locy, gått av to andre svensker teknisk for åtte år siden. En fantastisk linje hvor de friklatret vel opp til 8/8+. De to gutta er blant de få som støter hardt i fri i norske storvegger de siste par sommeren.
Snipp, snapp, snute, så var Olsenbloggeventyret ute.
Jeg må med beklagelse melde at bloggen om Olsen har nådd nåtiden. Tidenes beste klatreblogg-konsept er ved veis ende, ihvertfall i forhold til det opprinnelige konseptet. Tvillingene Kjetil og Marius Grimsæth sin utrolig morsomme historiebeskrivelse av sitt klatreliv og forhold til sin litt eldre mentor Marius Olsen har blitt blogget fram til nåtiden. Slik er livet. Alle gode ting kommer til en ende. Men det vil bli stående som et mektig dokument om klatrelivet til to gira tvillinger og deres etterhvert ganske profilerte mentor fra den alpinistiske utkanten Tønsberg som vant hjertet til Klatre-Norge.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
Heldigvis fortsetter bloggen, selv om det altså blir uten den retroperspektive historiefortellingen rundt Olsen. Brødrene er allerede i dag igang igjen med en ny og morsom historie i både tekst og sine helt spesielle tegneseriemontasjer fra det bratte livet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)