Henning Eidsheim har friklatret Freerider på El Capitan

Henning Eidsheim har sammen med Vegard Lillebudal klatret Freerider på El Capitan i Yosemite i California, som en av få norske klatrere. Dette er en 900 meter høy rute med en grad på 8/8+ eller 8+ på den vanskeligste taulengden. Jeg tror dette er den andre norske bestigningen av ruta hvor alle taulengdene er gått i fri på topptau eller led. Martin Skaar Olslund og Thomas Meling gikk den i 2012 i et støt fra bakken hvor alle taulengdene ble ledet i fri av en av klatrerne. Henning skriver på instagram at han friklatret alle taulengdene på led eller på topptau i to forskjellige støt, så litt forskjell i stilen. 

Det finnes mange ulike stiler å klatre disse lange og krevende rutene på, fra å onsighte alt (som ingen har klart), å gå det på en dag, å lede alle taulengdene selv, at teamet leder alle taulengdene, at alle taulengdene gås i fri i et støt, eller at en av klatrerne går alt i fri på flere støt. 

Såvidt jeg vet er det bare to norske rene fribestigninger av El Capitan, ved siden av Freerider fra Olslund og Meling så gikk Sindre Sæther og Martin Skaar Olslund Golden gate-ruta i led fra bakken. I tillegg har flere lag vært nære på Freerider, blant annet Klaus Øiseth med et heng og Paula Voldner og Mari Augusta Salvesen som gikk mesteparten av ruta i fri. 

Vi må også inkludere vår svenskimporterte klatrer Erik Grandelius i denne oversikten, som gikk den i fri i et støt og nesten klarte den på en dag.

Embret Lien (54 år) leder Electric Avenue (grad 9-) trad

Tidligere i høst gikk Embret Lien Electric Avenue, den kanskje mest legendariske og ganske harde 9- ruta i Bohuslän sikret med egne sikringer. Dette er en av Embrets relativt få trad-bestigninger, og han er garantert også den eldste som har gått ruta og er enda en bekreftelse på at det går fint å klatre hardt i 50-årene bare man er godt nok trent. Ruta er en stram for graden, og er krevende å sikre på et viktig parti på ruta. Den er omlag 25 meter lang og med flere distinkte passaser med en god hvile og to ganske dårlige mellom krevende klatring før man klatrer inn i et hull på toppen. 

Alpin- og Himalaya klatrer Tormod Granheim med solo fotoutstilling

 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av DAIDDA (@daidda.no)

 

Tormod Granheim åpner sin første soloutstilling som fotograf på Galleri Daidda i Oslo 21. november. Motivene er svart-hvitt bilder fra fjellene hvor han har tilbrakt så store deler av livet som klatrer, skikjører og fotograf. Tormod startet som bratt skikjører i Alpene med mange spektakulære nedkjøringer der, Han ble verdenskjent da han i 2006 stod på ski ned nordveggen av Everest, på en tur da hans makker svenske Tomas Olsson mistet livet. Han har kjørt ned mange andre høye fjell over hele verden. og jeg tror eneste nordiske, klatreren som har besteget alle 82 toppene over 4000 meter i Alpene. For å ta et par høydepunkter, selv om det er bildene som taler for seg selv i denne utstillingen. 

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Tormod Granheim (@tormod_granheim)

Jo Nesbø (64 år) går enda en 8a-rute

Jo Nesbø står fram som en av de mest solide klatrerne i 60 år+ kategorien med en bestigning av Helios (grad 8a) på Kalymnos sist uke. 

Dette er hans andre rute på graden etter at han gikk Elephant i Thailand i januar 2023. 

Dette er hans to hardeste ruter ifølge scorecardet på 8a, og da begge gått i 60-årene. Jo har jo fått litt oppmerksomhet med sine anstrengelser for å gå 9-. 

Se Aleksei Jaruta gå Sveriges hardeste trad-rute (8c)

Svenske Aleksei Jaruta har gått enda en knallhard tradrute i Bohuslän. Førstebestigningen av Sammansvärjning på Koprkullen er gradert 8c, og er dermed den hardeste ruta i Sverige sikret med egne sikringer ved siden av ruta han også har etablert på Hallinden tidligere. Til sammenligning er det bare i Profilveggen i Jøssingfjor det finnes hardere tradruter i Norden, med en 9a, en 8c+ og flere 8c-ruter. 

Aleksei har dermed gått enda en knallhard rute, han har tidligere førstebesteget flere ruter opp til grad 8b+ i Bohus tidligere. Han har også førstebesteget en 8c+ på Torød for to år siden, den hardeste svenske førstebestigningen. Torød er sammen med Korpkullen er blant de nyutviklete klippene rett nord for Dingle som her etablert de siste årene. Han har også etablert den hardeste trad-ruta på Østlandet med sin direkteavslutning av Telemarksuiten på Gygrestolen i Bø, også grad 8b+

Korpkullen er en høy klippe med litt blandet steinkvalitet med et tjuetallsruter opp til 30 meter, og ligger like ved Gule Torsk passe rett ved motorveien.

NM-oppsummering: Flatanger-klatrerne Sunniva og Leo vant NM i led

Sunniva Øvre-Eide og Leo Ketil Bøe levde opp til favorittstempelet og vant NM i seniorklassene i led i Bergen. Begge har ladet opp til NM med å gå harde ruter i Flatanger. 

På hjemmebanen Vestveggen ble Bergen klatreklubb beste klubb i antall medaljer og både Bergen og Trondheim fikk to gull hver. (Jeg lager en egen blogg om NM i paraklatring som selvsagt gikk samtidig. Bergen fikk medaljer i seks av åtte ledfinaler. Flere av de beste juniorene stilte i senior-klassene, så dermed var det litt mer åpen konkurranse i noen av juniorklassene. 

Sunniva Øvre-Eide vant seniorduellen mot Ingrid Kindlihagen, og så fikk Anne Ackre den litt mer åpne tredjeplassen med en sterk led tett opp motandreplassen. 17 år gamle Emmelie Conders visste også litt av nivået som har ført henne til internasjonale finaler, men var litt uheldig i et flytt og havnet på 4. plass. Mari Salvesen viste også at tradklatrere kan klatre på sport med en fin 5. plass, selv uten noen jammeriss i briljere på. 

Leo Bøe var en klar vinner av herreklassen, i hans første konkurranse på lenge, men oppskriften med å være en av verdens mest produktive utendørsklatrere med bestigninger av 9a og 9a+ ruter fungerte godt på hjemmebane innendørs. 

Ukrainske Leonid Osadchyi fra Trondheim klatreklubb tok sølv i finalen, men jeg tror ikke han ennå kan bli plassert i selve norgesmesterskapet. Per Ravlo-Caspersen tok tredjeplassen i finalen. 

I junior kvinner to Hanne Sofie Bjørn-Lian en veldig solid førsteplass, langt foran resten av finalen. I junior menn var det åpent siden de suverent beste stilte i seniorklassen, slik det også var i Buldre-NM. Scott Nordstrand kom likt med Lucas Sundt, men vant på kvalikkresultatet. 

I 16-17 årsklassen kom Lea König fra Trondheim klatreklubb klart lengst, foran Nora Gustad fra Drammen KK og kom like langt som vinneren i aldersklassen over. 

Gard Bang Paulsen fra Trondheim KK vant menn 16-17 år foran ett år yngre Håkon Kiperberg fra Bergen klatreklubb, og så sant det ikke ble gjort justeringer på finalerutene så kom han også endel lengre enn juniorklassen. 

I de yngste klassen 13-15 år vant Syver Nygard fra Kolsås Klatreklubb, slik han også gjorde i buldre-NM,  foran Elias N. v. Eijndthoven fra Bergen klatreklubb. 

Kristin Jendem fra Romsdal Tindegruppe vant kvinner 13-15 år, foran Virginia Vignal fra Bergen Klatreklubb, og hvis noen lurer på nivået på utøverne så gikk hun akkurat enda en 8a-rute utendørs. 

Oversikt over antall medaljer per klubb: 

Bergen klatreklubb: 2 gull, 3 sølv, 1 bronsje

Oslo klatreklubb: 1 gull, 3 bronsje

Trondheim klatreklubb: 2 gull, 1 bronsje

Kolsås klatreklubb: 1 gull, 2 bronsje

Drammen klatreklubb: 2 sølv

Romsdal Tindegruppe: 1 gull

Grenland klatreklubb: 1 gull

Haugaland klatrelag: 1 sølv

Våtedalen: 1 bronsje

Lillehammer: 1 bronsje

Tromsø: 1 bronsje

Arrangementet virket til å gå prikkfritt, som vanlig strålende organisert i det nærmeste vi kommer nasjonalanlegg. Rutene skilte i all hovedsak veldig bra og virket varierte og fine, med tydelige seksjoner slik vi også ser i internasjonale konkurranser. Og direktestreamen på direktesport var god, med god og opplysende kommentering av Edel Lemvik og Elise Frantzen Olsen. 

Skadebibel fra Stian Christophersen

Stian Christophersen har laget en «klatrebibel» for skader, som ønsker å hjelpe klatrere å unngå skader, oppdage dem og behandle dem. 

Det er blitt en stilig og godt illustrert og designet bok som dekker de mest sentrale områdene innen klatring og forebygging, diagnostisering og oppfølging av skader. Stian skriver i starten at han ønsker å hjelpe helsepersonell og interesserte klatrere, så med to målgrupper er den prøvd laget i et relativt forståelig språk. 

Spesielt viktig er kanskje den første delen av boka som handler om forebygging av skader, med tanke på totalbelastning, for rask progresjon, for lite mat eller søvn eller restitusjon. Hvis flere hadde oppført seg i tråd med de gode anbefalingene så hadde kanskje færre klatrere blitt skadet. 

Når det kommer til skadene, så kan mange klatreren rope bingo når Stian tar for seg de vanligste skadene i fingre, albue og skuldre, og mange rammes også av skader i ankler, knær og hamstring. 

Det er også hundrevis av klatrere i Oslo-området som bestiller en time hos Stian når det med mer eller mindre ujevne mellomrom oppstår en skade. 

Dette er den tredje boka i Klatrebibel-konseptet. De to første har han laget med ungdomsklatrevenn og makker Martin Mobråten, hvor den første tar for seg trening, den andre er et sett med øvelser – og dermed passer det godt med en skadebok med tanke på Stians erfaring og posisjon som en slags «sjefsfysio» for mange i klatremiljøet, med sin solide trenerbakgrunn, sine førstebestigninger opp til 9a og konkurransebagrunn i mange år. 

Klatreskadebibelen tjener mye på å ha et stort format, med et helhetlig design, illustrasjoner og billedbruk som henger godt sammen med teksten og dermed gir en god helhetlig gjennomgang.

Dette er ikke den første norske boka som tar for seg klatreskader. Gudmund Grønhaug ga ut en solid bok om klatreskader for noen år siden mest beregnet på helsepersonell og trener, og kom med en oppfølger med Sterk og skadefri i 2022, som ser mer overordnet på trening og inkluderer skadeperspektivet. 

Så Norge er heldige med to markante toppklatrere og fysioterapeuter som deler av sin erfaring innen forebygging, skader og trening, og som er markante på hver sine måter internasjonalt. Stian er en svært erfaren trener som har fulgt opp landslaget og med utøvere som har vært i verdensklasse, er en formidler av rang, med blant annet en podcast på klatreskader med en engelsk fysioterapeut og regelmessig deltakelse på store podcaster og Youtube-produksjoner. 

Gudmund på sin side har med doktorgrad på området i større grad markert seg på forskningsområdet med med viktige bidrag i flere internasjonale publikasjoner og kongresser blant annet på forholdet mellom BMI (hvor tynn man er) og hvor utsatt man er for skader, men bidrar også i egne og andres sosiale medier på området. 

Så med tanke på at den viktigste regelen for å bli en god klatrer er å ikke bli skadet, så er det en svært verdifull investering å skaffe seg et godt oppslagsverk for å forebygge, oppdage og behandle skader og kunne trene seg opp igjen. Og der er vi heldige med så solide bidrag på norsk som vi har og nå med Klatrebibelen. Og så får alle oppfordres til å følge bokens ti klatreråd: 

Thilo Schröters fantastiske 8C+ førstebestigning i Lofoten. Bare ni buldre er gradert hardere i verden

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Thilo Schröter (@thiloschroeter)

Thilo Schröter har flyttet norsk buldring med sin bestigning av Tsunami (grad 8C+) nær Stamsund på Vestvågøy i Lofoten. Dette er med klar margin den hardeste bulderen i Norge og den hardeste gått av en nordmann. Og på de oppdaterte oversiktene over de hardeste bulderne i verden er det bare ni buldre som er gradert hardere, og det bare med en grad. Nå er det på denne oversikten registrert 57 buldre på 8C+ graden, så helt unikt er det ikke. Men det viser likevel hvor nærme Thilo er toppnivået i verden, og stort sett alle andre førstebestigere på dette nivået er verdensstjerner – noe også Thilo fortjener å være med sine mange harde førstebestigninger og repetisjoner. Det er bare et trettitalls klatrere som har førstebesteget buldre på disse gradene opp gjennom klatrehistorien. 

Det er også bare 72 klatrere i verden noensinne som har klatret 9A eller 8C+, viser denne gode listen.

Det kan hende dette er den norske førstebestigningen av en sportsrute eller bulder som er nærmest toppnivået i verden. Men her er det vanskelig å være presis. 

Thilo har tidligere repetert 8C buldre, og førstebesteget svært mange opp til 8B+. 

Drømmedueller i NM: Leo Bøe mot Pete Whittaker

 Det blir flere stilige dueller i NM i led og para-led i helgen i Bergen, spesielt i menn og kvinner senior led. 

• I herrer senior stiller mange av de gode konkurranseklatrerne de siste årene, samt en overraskelse i form av den engelske stjerneklatreren Pete Whittaker som jo tildels hører hjemme i Bergen deler av året, selv om han formelt sett ikke kan vinne norgesmestertittelen. Han møtet Leo Bøe, som etter å ha vært en av klatrerne i verden som har gått flest ruter på 9a- nivå de siste par årene igjen stiller ii en konkurranse. Også Ørjan Rødland Vaage tar på seg startnummer igjen, han vant kanskje litt overraskende den siste duellen mot Leo Bøe i NM for et par år siden. Disse utfordres av de beste juniorene Per Ravlo Caspersen og Trym Landmark, som har adskillig mer konkurransetrening det siste året selv om de ikke nådde helt opp i Nordisk mesterskap sist helg og dermed kanskje ikke er i sin aller mest strålende ledform selv om Trym var litt uheldig i toppen av finalen. Jeg holder en knapp på Leo Bøe, som i motsetning til de andre har brukt mesteparten av året på hard ledklatring, men fordelingen på pallen er ganske åpen. 
• Kvinneklassen er minst like spennende, med en åpenbar duell mellom de tre store i konkurransesammenheng de siste årene med Sunniva Øvre-Eide, Ingrid Kindlihagen og Tina Johnsen Hafsaas. Tina har akkurat annonsert at hun trekker seg fra landslaget og internasjonale konkurranser etter den beste kvinnelige karrieren i Norge med flere verdenscupfinaler, EM-finaler og diverse norske og nordiske mestersskap. I år er det Sunniva som har hatt den klart beste prestasjonen med den eneste norske semifinalen i en verdenscup på 2020-tallet. Ingrid Kindlihagen kom på 8. plass i EM i kombinert, mens Sunniva kom på 11. plass. Men i led har Sunniva gjennomgående vært best de siste årene, og hadde også null problemer med å toppe finaleruta og vinne nordisk sist helg. Kvinneklassen har også med Mari Augusta Salvesen, en av verdens beste kvinnelige rissklatrere, så hvis det blir litt jamming i finalen så kan alt skje.... Emmelie Conders, 17 år, stiller også i seniorklassen og kan utfordre de fleste andre seniorene - og vant nordisk i sin klasse veldig klart sist helg. Foreløpig er det 13 påmeldte, og det kreves 15 for en kongepokal, så vi får håpe et par til stiller opp. 
• Juniorklassene blir litt preget av at noen av favorittene stiller i senior, men det er også imponerende mange påmeldte med blant annet 28 kvinner i 16-17 årsklassen og 29 i gutter 13-15 år og i 16-17 årsklassen og 33 jenter i 13-15 årsklassen. 
• Det høyeste internasjonale nivået er åpenbart i paraklassen, hvor det tilsammen stiller 16 deltakere og seks av dem har medaljer fra verdenscup og VM. 

Totalt er nærmere 190 påmeldt til konkurransen i Vestveggen, det imponerende anlegget til Bergen Klatreklubb i Åsene nord i Bergen. 

Arne Farestveit onsighter grad 8b på Kalymnos

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Arne Farestveit (@arnefare)

Arne Farestveit perser på onsight med å lede Trypophobie, grad 8b (norsk grad 9) på Kalymnos. Onsight betyr at han ikke har sett andre prøve ruta før, og det er svært få norske klatrere som har gått grad 9 på denne måten. 

Arne tar et ørlite forbehold om at ruta kanskje heller mot grad 8a+ på sitt scorecard på 8a.nu, mens det er andre som har gått den som har ticket den som 8b+, og ingen andre skriver soft eller lignende vurderinger som kjennetegner ruter som kanskje ikke helt holder graden. 

Arne gikk også to ruter grad 8b+ og onsightet 8a i en produktiv tur til klatreøya som så mange norske klatrere besøker på senhøsten. 

Han har tidligere klatret to ruter på grad 9a i Flatanger, og ellers gjort mange ruter opp til den graden.