Klatre-NM i Sogndal i helgen ga ingen overraskelser blant vinnerne.
Her er resultatlisten fra Sogndal klatreklubb, eksemplarisk raskt lagt ut av en klubb som får til alt fra klatrevegg i verdensklasse til gode arrangementer.
Og her er Norsk Klatring sitt gode referat allerede, i motsetning til meg har Henning Wang både skrevet saken og deltatt i konkurransen. Jeg oppdaget denne saken omtrent da jeg skrev ferdig denne bloggen.
Magnus Midtbø vant klart i en finale uten veldig stor konkurrase, og hvor resten av finalefeltet viste at på seniorsiden er det lite som skjer bak Magnus. Sølvvinner er Eirik Birkelund Olsen, noe som er svært hyggelig og imponerende med tanke på at han brakk ryggen i Ceuse for halvannet år siden. (Her er en reportasje fra NRK Nordnytt om come-backet tidligere i år)
I en tid hvor det skjer veldig mye spennende i norsk klatring, så gir finalefeltet i herreklassen grunn til å lure på om konkurranseklatringen for senior har stagnert på nivået bak Midtbø.
Jeg vil tro at klatrenivået på finalistene er omtrent som det var på 90-tallet. Med unntak av Lars Ole Gudvang som har hatt et sterkt klatreår med førstebestigning av 8c og flere harde onsighter på 8a/8a+-nivå på Kalymynos. Så selv om 2010 er et år hvor det har skjedd mer enn noensinne - så står også endel ting litt still. Det kan hende reiseavstanden til Sogndal reduserte deltakelsen litt, men finalen er stort sett folk som har gjort det bra i konkurranser - med litt unntak.
Kvinneklassen ser ut fra resultatlisten ut som en walk-over for 16 åringen Tina Johnsen Hafsaas, som legger enda en topplassering på listen over et sterkt klatreår som nordisk mester, nordisk juniorbuldremester, sølv i juniornordisk og finaleplasser i den europeiske ungdomscupen - i tillegg til sterk uteklatring selvsagt. Det var ingen andre av de andre kvinneklatrerne som har klatret hardt i år som stilte i denne konkurransen.
Juniorklassene for guttene var preget av de to vanlige duellene med flinke folk.
Martin Skaar Olsund vant over Tarjei Hamre. Og Jacob Heber Norum vant over Thilo Schröter. Men i den yngre juniorklassen var det også et par sterke kandidater til som utfordret de to første, og det gjør det spennende framover. Klassen for yngre gutter junior var også den største gruppen.
Kvinnejuniorklassene har jeg egentlig ikke grunnlag for å skrive noe om, siden jeg ikke kjenner dem og de i liten grad har markert seg til. Men juniorvinneren Ragnhild Eriksrud er intervjuet av NRK Sogn og Fjordane i forkant her.
Vil bare presisere at det er klubbutvikler i Norges klatreforbund Henning Wang som har skrevet og tatt bildene som er på magasinet klatring sine nettsider.
SvarSlettOle Karsten
Takk. Jeg burde sett det. Det stod Dags navn, men det var bare at han hadde publisert den.
SvarSlettLeser i artikkelen i Klatring at Tina fikk et solid fall med en ganske hard landing. Jeg ser fra bildene at Tina har bolten i hofta når hun går for catchen. Da lurer jeg på hvordan det er mulig for sikrer å gi et langt og hardt fall i en så bratt vegg?
SvarSlettJeg aner selvsagt ikke det. Men generelt kan det skje med en to-trinnsrakett hvor det både er mye tau ute, og det gis ikke dynamisk nok fall. Et hardt fall vil gi en sving inn i veggen. Problemet er vanlig med litt uerfarne sikrere på denne typen krevende klatring som ikke helt evner å gi dynamiske fall. Men om det er tilfelle her, aner jeg ikke noe om.
SvarSlettTitta såvidt på finalene på web-tv, og det så for meg ut som at sisteflyttet, om man ikke var sterk nok til å stive av, innebar at man fikk fart ut fra veggen. Dermed ble det en temmelig solid pendel, som sikker var vrien å kontrollere for sikreren i dette tilfellet.
SvarSlettInteressant å merke seg at den yngre juniorklassen for gutta virket betraktelig sterkere enn den eldre.
SvarSlettOg enig i at det må usedvanlig slett sikring til for å gi noen et hardt fall så høyt oppe på en så bratt rute. Men det er jo en gjenganger i konkurransene at de skaffer så dårlige sikrere at klatrerne ender med å bli skadet.
Yngre og eldre junior: Rent isolert på konkurranseformatet kanskje, men husk at juniorvinner Martin har klatret grad 9, gått Skjoldet i fri på Kjerag, klatret masse is, tausoloert storvegger osv. Den allsidigheten hadde Sindre Sæther som ung, men ikke så mange andre. Men de fire første i yngre junior er en svært spennende gruppe.
SvarSlettSikring: Jeg var ikke der, og kan ikke si noe. Tror også du skal slite med belegg for at det er en gjenganger. Men uavhengig av denne konkurransen, har jeg flere ganger opplevd at det er vanskelig i konkurranser å ha drevne sikrere til hard onsighting i bratta. Et eget fag som de færreste får prøvd seg på.
Erik: som ein kan sjå på bilde så er ikkje bolten ved hofta klipt. Dei som gikk for catchen uten å nå topptaket fekk nødvendigvis ein susar.
SvarSlettEg var i sogndal i helga, og fekk inntrykk av at det vart gjort eit godt stykke sikringsarbeid.
Var eit fint arrangement i helga :)
Jeg klatret den ruta som Tina fikk et kjipt fall på i går. Det slo meg at hvis jeg ikke klarte toppcatchen ville jeg falle kjipt. Men jeg klippet den nevte slynga og toppet heldigvis...Uavhengig av sikrerens jobb tror jeg det blir et kjipt fall hvis en dropper å klippe siste slynga og ikke setter cathen. Støtter Elinor!
SvarSlettFint at dere som var tilstede fører denne diskusjonen. Den har jeg ingen grunnlag for å kommentere.
SvarSlettTina valgte å ikke klippet den nevnte slynga, noe som medførte et langt pendelfall pga traversen på toppen. Ellers virket det som om Magnus var mye mindre suveren denne helga enn på buldre NM forrige helg. Dette kan kanskje tyde på at nivået på de nest beste på tau er bedre enn de nest beste buldrerne for tiden.
SvarSlettTakk for debatten. Til den siste kommentaren:
SvarSlettDa bruker du Magnus sin tilfeldige prestasjon som normen. Jeg vurderer det litt annerledes.
I buldre-NM var det 8B-buldrere som kom på pallen, og det er et svært anstendig internasjonalt nivå. I NM-sportsklatring var nok onsightnivået på pallen lengre unna verdensklasse, selv om det er flinke og lovende klatrere.
klatretopper tror jeg det heter...
SvarSlett