Det har kommet en viktig og spennende skoledebatt etter at lærerne på Vestfossen ungdomsskole tok opp problemene med urolige og voldelige elever. Debatten må løsrives fra Vestfossen, for dette er et gjennomgående problem i norsk skole. Forslaget fra Aps Torgeir Micaelsen om å gi flere av de urolige elevene et alternativt tilbud utenfor fellesskolen, bryter med norsk skolepolitikks klare mål om en enhetsskole som fremmer likeverd og integrering. Derfor skaper det også debatt.
Hvis Micaelsens fløy vinner fram i Aps programkomité, kan denne politikken endres. Utspillet omfavnes av så ulike partier som Venstre og Frp, men får motbør av Høyres stortingskandidat Anders Werp i Øvre Eiker. Skillelinjene går ikke bare mellom fløyene i norsk politikk.
Det fins allerede skoler som gir mer praktisk opplæring til mindre grupper av disse elevene, også i vår region. Erfaringene fra Nedre Eiker, Drammen og Røyken skal være positive. Elever som sliter med å tilpasse seg store og vanlige klasser, kan arbeide bra og konsentrert i mindre grupper. Disse erfaringene tilsier at flere bør få dette tilbudet.
Utfordringen med å gi langt flere elever et slikt tilbud er at det kan virke stigmatiserende, og at det ikke alltid er heldig å samle større grupper av elever med problematferd. Men det er en fare for at disse elevene allerede opplever seg stigmatisert i den vanlige skolen.
Et av skolens minst oppfylte mål er å gi tilpasset opplæring til hver elev. I praksis mangler det ressurser til å oppfylle denne ambisjonen. Et alternativt tilbud er svært kostbart, og spørsmålet er om en tilsvarende ressursinnsats innenfor den vanlige skolen også vil virke like bra. Men erfaringene er nok at det er like viktig å gjøre noe med selve skolesituasjonen som det er å skaffe til veie flere voksne som kan følge opp elevene.
Den høye prislappen kan også forsvares ved at det er mye mer kostbart å ende opp med unge som ikke fullfører skolen. Dessuten kan det også hjelpe resten av elevene fordi det da blir mer ro og fokus på opplæringen av den store elevgruppen.
Leder i Drammens Tidende, lørdag 17. januar 2008
Jeg hadde en lang og interessant samtale med en mann som jobber på en skole som har et spesielt opplegg for noen elever som ikke klarer å tilpasse seg. Formålet er at de i hvert fall skal få til noe. Dermed er det ikke fokus på at de møter opp til 0'te time, og leverer alle besvarelser. Men at de konsentrerer seg om noe.
SvarSlettFor dette er ofte barn og unge som ikke mestrer _noe_ som har med skole å gjøre. Da blir avmaktsfølelsen så stor at det får destruktive utslag. Han jeg snakket med mener at effekten av å gi dem mulighet til å mestre noe, det være seg gym eller norsk eller matte, eller egentlig hva som helst, bare _noe_ har langtidseffekter som gjør at de tilpasser seg bedre etter hvert.
Alle passer ikke inn i kunnskapssamfunnet, og da er det lurt å gi dem noen andre muligheter. Samt fokusere på basiskunnskap. Lær dem å skrive, i hvert fall. Lær dem praktisk matte. Dyrk det de er gode på.