Endelig våknet de tøffe gutta (og ei jente)

For å ikke ende opp som utrolig treig medienerd, så får jeg skrive litt om klatring. For når man selv ikke får gjort noe (på en liten stund til), så får man glede seg over at det endelig skjer endel spennende på to områder som har ligget i dvale en stund:
- Nye alpinruter
- Nye sportsruter

Alpinrutene først: For noen år siden var det skikkelig gravøl-stemning for norsk alpinisme. Det skjedde knapt noe - ut over min gamle nabo Trym Sæland og vennene hans og oljeplattformmiljøet i Åndalsnes. Nå skjer det mye mer. Det er både en viss dybde og bredde i miljøet, i betydning av at det er flere enn noen få personer - slik det var for noen år siden - og de samme folka går mange ruter som setter spor og respekt også internasjonalt. Det beste eksempelet er repetisjonen av Norskeruta på Great Trango, som har fått bra omtale i diverse klatremedier.

Det er ikke tilfeldig at det er Rolf Bae, Bjarte Bø, Sigurd Felde og Stein Ivar Gravdal som stod for turen, dette er en håndfull av de mest erfarne alpinistene. Ja, det er 24 år etter førstebestigningen og de tragiske dødsfallene til Hans Christian Doseth og Finn Dæhli, men det er gøy at disse gutta endelig nådde toppen etter en rekke ambisiøse Himalaya-forsøk på langt mer spennende ruter enn de evindelige normalveiene som andre vasser opp.

Flere av de samme folka har vært på turer før: Ifjor vinter gikk de Suser gjennom Harryland, en Trollveggen "light" variant. Noen måneder etter gikk Felde en ny rute på Baffin Island. Bjarte Bø gikk på sin side, sammen med Anne Grete Nebell, en ny vinterrute på Blåmannen i fjor vinter.

Enda et eksempel: Nils Nielsen og Eilif Ruud gått en ny rute i Ruth gorge i Alaska, omtalt i Alpinist i disse dager og foreløpig ikke i norske nettmedier (unntatt dette). Nielsen gikk også en ny rute på en 6000 meter i Nepal i fjor.

Og nå skal Cecilie Skog prøve på K2 for andre gang, (ingen omtale på nett foreløpig, bare omtalt i VG Helg)

Det er mer enn dette også, men det er nå det jeg henter fram en sen kveldstime.

På sportsklatrefronten skjer det heldigvis også noe, der har det vært litt stille når det gjelder nye ruter i Norge. I noen år har det bare vært buldring som gjelder for de sterkeste, så sant det ikke har vært snakk om Magnus Midtbøs verdensprestasjoner.

Magnus gjorde forøvrig rent bord i Granittgrottan i Bohuslen, med et tre bestigninger på ni eller hardere på en dag denne måneden. Fysisk analyse 8b+, Psykisk analyse 8b+, Ergo holds 8b heter de tre rutene som endelig setter grotten - den første og forhåpentligvis siste - sportsklatreklippen i denne delen av Bohuslen (hvor det er og skal være fokus på naturlig sikrede ruter - untatt i ekstremt bratte granittgrotter).

Det er drøyt to år siden denne grotten ble funnet av Jappe Pålsgård og så av Jens Larsson, stifteren av 8a.nu, kanskje verdens største klatrenettsted. På bloggen hans ligger det en foreløpig topo av grotten. Etterhvert har det blitt noen ruter, men mye av det bratteste har vært altfor hardt og vått, men nå har både tørken og Magnus gjort sitt. Men det bratteste og hardeste står igjen. Forøvrig ser det ut til at de siste rutene strengt tatt kunne blitt noen av verdens hardeste kileruter - istedet har det blitt bare enda en hard sportsklatrerute som verden allerede har hundrevis av. På den andre siden ville det vel tatt litt tid før noen fikk gått den på kiler.

Noen av de sterke karene i 30-årene har gått nye ruter i øvre del av vanskelighetsskalaen, og det er gøy.

Tor Solholm har gått TorTur i Julsundet utenfor Molde, og selv om det er litt diskusjon rundt graden - så er den garantert ni eller hardere. Her er et bilde fra et av forsøkene fra den fine fotobloggen til Terje Aamodt

Lars Ole Gudevang har førstebesteget Magnum, 9 (9/9+?) på det nye craget Crazy Creek i Sirdalen. Kilde: Steepstone

Ellers har buldreren Øyvind Ville Sæter endelig fått gått et av de morsomste prosjektene i Oslo-området, selv om det fra mitt utgangspunkt er riktigere å si Drammens-området om Bergflødt-klippen som ligger på vestsiden av Lierdalen. Cirkus, cirkus (grad 9) er det gamle prosjektet Lierpillaren direkte, som i praksis har vært et ekstremt hopp fulgt av noen tynne lister inn i Lierpillaren. En passende rute for en av de sterkere og fremdeles relativt unge buldrerne, med fine bilder på hans egen fine blogg

Og etter å ha skrevet om alle disse morsomme prestasjonene, så er det på tide å pakke utstyret selv for å prøve å finne noen ugått linjer i Bohuslen - selv om jeg tror det sitter litt inne å klare den usikrede timeterseggen som jeg er avbildet på toppen av denne bloggen. Den ligger rett over fjorden for der vi holder til i alle ledige stunder, og er ti meter usikret klatring på niertallet. Tenker vi topptauer litt og skylder på varmen og formen ved hvert fall.