Det begynner å synke inn at de fine kveldene på Hallinden og andre deilige klipper i Bohuslen er byttet ut med en overhengende vegg i kjelleren på 240 cm x 240 cm i 45 grader. Fra nå av blir naturen og granitten unntaket, mens kjellerveggen blir normalen. Slik er livet i en by uten klatresenter, og med en tidsramme som ikke helt åpner for de store klatresprellene. Klatreveggen ble bygd et par uker etter at vårt første barn ble født, og har ikke blitt noe mindre viktig for klatreformen etter at den ble tatt med til Drammen.
Det er et dårlig bytte på alle tenkbare måter for klatringen, men slik er nå livet med jobb og full pakke. Så får tanken på turene til Bohuslen være motivasjonen på ta med seg musikken ned i kjelleren og klatre seg sliten noen sene kveldstimer gjennom uka.
Det er nå den eneste måten å drømme om å gå de fine og vanskelige rutene. Så får vi se.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar