Best i Norden

Jeg har for norsk klatring igjen oppsumert klatreåret, og siden jeg setter pris på å ha et godt nasjonalt klatretidsskrift så syns jeg dere som ikke har bladet bør kjøpe det framfor å lese det gratis her. Men i den forbindelse slo det meg hvor mye bra klatring som ble gjort i 2010. For å se om det bare var i Norge, så har jeg sett på hvem som utpeker seg innenfor de ulike grenene av klatringen i en nordisk sammenheng.

Jeg har gjort en subjektiv vurdering, selv om de i enkelte tilfeller er enkelt å basere seg på grad og plassering. Og selvsagt er det bare tull. Alt det viktige innen klatring kan ikke rangeres og graderes. Men innenfor det perspektivet kan det være interessant å lage en liten liste, slik det gjerne er så populært å gjøre ved årsskifter som nå.

Det ligger ingen stor prestisje i disse forslagene, så jeg er åpen for gode innspill hvis noen skulle bli engasjert i spørsmålet.
Vurderingene er gjort ut fra prestasjonene de siste årene.

De som er merket * betyr at prestasjonene ligger i verdensklasse.

Klatregrener
Buldring
Kvinner: Therese Johansen*, Norge: 8A+, flere 8A, flashet 7C. Rangert på topp på 8As buldreranking i sommer.
Menn: Nalle Huktavail*, Finland: Førstebesteget 8C, og gått flere av verdens antatt hardeste buldre. Magnus Midtbø er en god kandidat med førstebestigning av 8C, men har få andre harde buldrebestigninger.

Sportsklatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: Eneste som har gått mer enn en 8b og klatret 8a onsight.
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: 9b, 8b+ onsigth.

Konkurranseklatring
Kvinner: Hannah Midtbø, Norge: Bronse i buldre-EM 2009, vunnet en European Youth cup. Nordisk mester
Menn: Magnus Midtbø*, Norge: Flere finaleplasser i World cup. 5. plass i EM i 2010.

Talent
Kvinner: Tina Johnsen Hafsaas, Norge: Nordisk mester senior, finale i Europeisk ungdomscup, sportsklatring grad 9-/9, og alt dette som 16 åring.
Menn: Bortsett fra Magnus Midtbø, som er blitt voksen, så er Jakob Heber Norum, Norge, en sterk kandidat: Nordisk juniormester, sølv buldring, klatret grad 9-/9 før fylte 15 år.


Trad klatring
Kvinner: Malin Holmberg, Sverige: flere ruter på 9- og 8+ i Bohuslen, i en egen klasse.
Menn: Petter Restorp/Stefan Wulf, Sverige: Av mange gode svensker er det vel Petter som har klatret hardest med 8b og mange andre bestigninger, mens Stefan har gått flest dårlig sikrede ruter.

Storvegg
Kvinner: Tie Hilde Bjørgaas/Hanna Mellin, Norge/Sverige: Litt usikker her, men tror dette norsk/svenske tauparet er i spiss med mye bra friklatring på storvegger på Grønland og Kjerag.
Menn: Sindre Sæther (fri), Norge: Her er det vel ikke særlig tvil når det gjelder fribestigning av Franskeruta og Arch Wall i Trollveggen, selv om Restorp og Wulf har gått harde friruter i Yosemite. Men Innøvde ruter i Yosemite er noe annet enn mørke, løse, krevende friførstebestigninger i Trollveggen.

Teknisk storveggsklatring kunne vært en egen disiplin, men jeg klarer ikke helt å plukke av flere gode norske taulag som har gått nye ruter opp til A4 på Kjerag (Trym Sæland og Stein Ivar Gravdal), Baffin Island og vel også noen flere steder.

Isklatring
Kvinner: Annelin Henriksen: Norge: Førstebesteget fosser på Kjerag opp til grad 6.
Menn: Her er jeg usikker. Flere norske kandidater med lange og harde førstebestigninger på Vestlandet. Andreas Spak har klatret mye med Will Gadd, men det er nok den kjente Gadd som har hatt mest føring.

Alpint
Kvinner: Svært usikker på hvem som skal være kandidater her, ut over det som nevnes under andre grener.
Menn: Bjørn-Eivind Årtun, med flere, Norge: Norsk alpinisme har en gullalder med førstebestigninger som blir lagt merke til i noen av de viktigste områdene for krevende alpinisme som Alaska og Patagonia. Årtuns førstebestigning på Mount Foraker med Colin Haley står kanskje i en egen klasse.

Himalaya
Kvinner: Cecilie Skog*, Norge: Etter den tragiske ulykken på K2 hvor Rolf Bae omkom, er vel rangeringer det siste som står i fokus. Men tross alt, det er som kan måle seg med hennes prestasjoner i høyden med både Everest og K2.
Menn: Veikki Gustavson*, Finland: Har vel gått alle 8000 meterne uten oksygen, regnes blant de beste høyfjellsklatrerne.

Og vinneren er: Norge.
Og det er en klar seier også.
De siste par tiårene viser at det har vekslet litt på hvem som har de mest aktive klatremiljøene i de nordiske landene. Akkurat nå er det tidenes beste år for norsk klatring på et bredt felt for både kvinner og menn. Det er ikke så mange år siden det var svensker som var best i konkurranser og sportsklatring av begge kjønn, og hadde de beste kvinnelige buldrerne. Nå er det i tillegg et veldig aktivt norsk alpinmiljø, mens det knapt finnes seriøs svensk alpinisme.

Ellers er det morsomt at flate Finland, knapt uten fjell, har utøvere i verdensklasse. Vi er for så vidt vant til å møte grisesterke finner helt siden de kom ut av skogene og klatret høyere i nordiske konkurranser i siste halvdel av nitti-årene. Men nå har de altså spredt seg på de minste steinene og største fjellene. Det er allsidig.

Sverige utmerker seg særlig med støtende klatrere på naturlige sikringer i Bohuslen av begge kjønn, og med Malin Holmberg på vanskelig bolteklatring.