Det skjedde en ulykke lørdag da en ung gutt falt i bakken fra 6-7 meter på eller ved ruten Villskudd på Velseröd i Bohuslan. Gutten, som ikke var norsk, ble fraktet bort av klatrere og så flydd ut med helikopter.
Heldigvis ser det ut til å ha gått bra etter forholdene med et håndleddsbrudd og noen flere skader, mens hjelmen kan ha forhindret hodeskader.
Øyenvitnebeskrivelser og dialog etterpå tyder på at det var et selskap med flere voksne, men bare en klatrer. Ifølge en svensk klatrer som oppdaterte informasjon om ulykken på en facebokside for Bohuslän-klatring så var årsaken til bakkefallet er sannsynligvis at åttetallsknuten ikke var tredd tilbake. Knuten skled dermed opp ved første belastning. Det er en av de vansligste fallårsakene, og årsaken til at det stresses med kameratsjekk. Det ble tilsynelatende ikke gjort i dette tilfellet.
Jeg tror dette er en av de første slike ulykkene i Norge/Bohuslän som jeg kjenner til hvor barn har gått i bakken utendørs. Men jeg har vært vitne til nesten-ulykker innendørs i lignende situasjoner med flere voksne, bare en klatrekyndig og mange barn.
Det er lett å bli berørt av dette selv siden jeg var på en annen klippe og som vanlig med tre barn, og ofte har vært på klippen med en haug med andre barn. Slike ulykker tydeliggjør selvsagt at klatring er en risikosport og at det er nødvendig å være nok kompetente klatrere - uten at jeg i det hele tatt antyder at de som var involvert i helgens ulykke ikke hadde kompetanse. Ingenting tyder på det, og de fleste av oss har vært i situasjoner hvor vi har glemt å knyte knuten godt nok på oss selv. Ansvaret er selvsagt ennå større når vi involverer egne eller andres barn, og sånn sett er det grunnen til å skrive denne bloggposten for å minne oss alle om dette.
Utfordringen er selvsagt at klatring blir mer og mer vanlig som aktivitet, og kanskje spesielt hos barn. Det begynner også å bli flere foreldre som tar med barna på klatring ute.Fordelen innendørs er at det er noe mer oversiktlige forhold, selv om det ikke alltid kjennes slik. Utendørs er det mindre strukturer som gjør at folk følger hverandre opp.
Dette gir litt inn i debatten om tilrettelegging utendørs, for det er klart at med mange bolteruter og toppfester så senkes terskelen for å ta med barn ut selv om man ikke er så veldig dreven selv. Det er selvsagt umulig å vite om det vil øke faren for ulykker. Men det er klart et ansvar som påvirker også de som er veldig opptatt av tilrettelegging.
Heldigvis ser det ut til å ha gått bra etter forholdene med et håndleddsbrudd og noen flere skader, mens hjelmen kan ha forhindret hodeskader.
Øyenvitnebeskrivelser og dialog etterpå tyder på at det var et selskap med flere voksne, men bare en klatrer. Ifølge en svensk klatrer som oppdaterte informasjon om ulykken på en facebokside for Bohuslän-klatring så var årsaken til bakkefallet er sannsynligvis at åttetallsknuten ikke var tredd tilbake. Knuten skled dermed opp ved første belastning. Det er en av de vansligste fallårsakene, og årsaken til at det stresses med kameratsjekk. Det ble tilsynelatende ikke gjort i dette tilfellet.
Jeg tror dette er en av de første slike ulykkene i Norge/Bohuslän som jeg kjenner til hvor barn har gått i bakken utendørs. Men jeg har vært vitne til nesten-ulykker innendørs i lignende situasjoner med flere voksne, bare en klatrekyndig og mange barn.
Det er lett å bli berørt av dette selv siden jeg var på en annen klippe og som vanlig med tre barn, og ofte har vært på klippen med en haug med andre barn. Slike ulykker tydeliggjør selvsagt at klatring er en risikosport og at det er nødvendig å være nok kompetente klatrere - uten at jeg i det hele tatt antyder at de som var involvert i helgens ulykke ikke hadde kompetanse. Ingenting tyder på det, og de fleste av oss har vært i situasjoner hvor vi har glemt å knyte knuten godt nok på oss selv. Ansvaret er selvsagt ennå større når vi involverer egne eller andres barn, og sånn sett er det grunnen til å skrive denne bloggposten for å minne oss alle om dette.
Utfordringen er selvsagt at klatring blir mer og mer vanlig som aktivitet, og kanskje spesielt hos barn. Det begynner også å bli flere foreldre som tar med barna på klatring ute.Fordelen innendørs er at det er noe mer oversiktlige forhold, selv om det ikke alltid kjennes slik. Utendørs er det mindre strukturer som gjør at folk følger hverandre opp.
Dette gir litt inn i debatten om tilrettelegging utendørs, for det er klart at med mange bolteruter og toppfester så senkes terskelen for å ta med barn ut selv om man ikke er så veldig dreven selv. Det er selvsagt umulig å vite om det vil øke faren for ulykker. Men det er klart et ansvar som påvirker også de som er veldig opptatt av tilrettelegging.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar