søndag 2. juli 2023

Eivind Hugaas og Kalle Olsson repeterer den mytiske storveggsruta Skapelsen

Eivind Hugaas og Kalle Olsson har kanskje gjort den første frirepetisjonen av ruta Skapelsen i Littldalen rett utenfor Sunndalsøra, en 19 taulengder storveggsrute i en lite klatret og litt bortgjemt vegg. Da ruta Skapelsen ble gått av (radarparet) Anders Lundahl og Eva Selin i 1986 satte de den i grad 7+, og endel taulengder på syvertallet. Lite var kjent om ruta og linja, og det er ikke sikkert at noen har repetert den i fri, men si gjerne fra om jeg har mistet noe her. Hugaas og Olsson mente den hardeste delen på ruta var grad 8, og den ble ikke gått i første ledforsøk. 

Her er lenke til instagramposten til Kalle, med bilder fra klatringen og fra ruta

Som med andre friruter fra Selin og Lundahl ligger det et mystikkens slør over rutene siden lite har vært kjent av linjer, stil osv. Repetisjonen til Hugaas og Olsson gjør ikke mystikken mindre med såpass stor forskjell i graderingen, så sant de har gått samme linje. 

Da den ble gått var graderingen slik at den var blant de hardeste storveggsrutene, sammen med Hans Christian Doseths Trollkjerringruta (omtrent sammegrad) i Trollveggen og Rasperry Dream (grad 8-) som ble gått i 87 i Trollveggen av Øyvind Vadla og Aslak Aastorp, Pat Littlejohns desperate rute på grad 8 i Hunnedalen, samt de endel kortere rutene på 7+ og 8 som var gått i fri på Andersnatten. 

Det er ellers klatra lite i den store Tågveggen. Jeg mener å huske at det er en annen frirute, men må komme meg hjem til papirutgaver av Norsk klatring eller få litt hjelp til hukommelsen for å være presis. Det er også gått to vinterruter, Aslak Astorp og Trond Hilde sin Mitt hjertes trell med mye hard teknisk klatring på 90-tallet og en gjeng polakker som gikk en ny rute rundt 2013, som vi hadde en artikkel på i Tidsskrift for norsk alpinklatring i 2014

Nordmørs-svensken Kasper Kotake har forøvrig gjort en god gjennomgang av Tågveggen i Bergsport, fra 2006 som jeg fant en pdf-kopi av på nett


1 kommentar: