I debatten om LOs formålsparagraf og Edda-avisene sine tradisjonelle konservative formålsparagrafer er det litt morsomt å se hvordan de konservative høyborgene har utviklet seg. For i helgen skrev både Drammens Tidende, Tønsberg Blad og Varden kritiske artikler om A-pressens sosialdemokratiske formålsparagraf (men ikke nødvendigvis negativt om a-pressen som aviseier).
Bak lederne stod Håkon Borud i Tønsbergs Blad, som var nyhetsleder i Dagsavisen da jeg begynte der for fem år siden. Lars Kise skrev den kritiske LO-lederen lederen i Varden, bare noen måneder etter at han sluttet som nyhetsredaktør i A-pressens eget nyhetsbyrå ANB (eller det som er igjen av det etter avtalen med NTB). Og meg selv i Drammens Tidende, ett år etter at jeg sluttet som nyhetsredaktør i Dagsavisen. Alle oss tre har med andre ord jobbet relativt nylig under sosialdemokratiske formålsparagrafer, mens vi nå vel alle har en konservativ formålsparagraf - som vel stort sett bare er synlig på den syv punkt store skriftet hvor den står på nest siste side eller lignende.
Frontene var nok steilere før. Da Drammens Tidende fram til 1992 hadde en redaktør som satt på Stortinget for Høyre mellom jobben som politisk redaktør og ansvarlig redaktør. For å nevne et eksempel.
Dette er vel et eksempel å at Edda har en litt annen rekrutteringsprofil enn tidligere.
Jeg er litt mer i stuss på om A-pressen holder fast på egenrekruttering og trygghet i sine tradisjonelle røde aviser. Men der kjenner jeg ikke forholdene godt nok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar