Tre nordmenn på Cerro Torre - avslutter tidenes alpinistår

Tre norske bestigninger av Cerro Torre, og en på nordpilaren på Fitzroy, bekrefter at dette blir tidenes norske alpinår.

På en uke dobles antall norske bestigninger av Cerro Torre. Fjellet er et av verdens fineste og teknisk sett mer krevende, i forblåste Patagonia lengst sør i Sør-Amerika.
Selv om fjellet ikke er så høyt, så ligger det forferdelig utsatt til for dårlig vær og det er mye klatring for å komme opp på toppen.

Turene er solid omtalt på nettsidene til Norsk Klatring.(Oppdaget det etter at jeg hadde publisert første versjon av denne saken).
Ole Lied og Trym Sæland går den noe pussig døpte "korketrekkerruta" på Cerro Torre. Ut fra beskrivelsene kan dette se ut som en slags førstebestigning. Bjørn-Eivind Årtun gikk bare en uke senere noe som ser ut som en variant av vestveggen, sammen med en amerikansk klatrer. Begge bestigningene er omtalt på denne bloggen. Climbing skriver også om Trym og Ole sin bestigning i en samleartikkel.

Dette året er et gjennombrudd for å bestige denne toppen uten bruk av boreboltstigen til Maestri, skriver den kjente argentinske alpinisten Rolando Garibotti, som forøvrig har gjort noen av de flotteste bestigningene i området. Boreboltruta var den første bestigningen, og gjorde Mastri beryktet og berømte da han borret opp hele toppveggen på det som til nå har vært den vanligste ruten opp fjellet.
Det var Maestri-ruten Trym brukte på sin første bestigning av toppen for ni år siden, og det var den Øyvind Vadla og Aslak Aastorp klatret for omlag 20 år siden.
Fram til relativt nylig var det sjeldent at fjellet ble besteget i det hele tatt, og bare noen få hadde klatret uten boreboltstigen. (Nå tvang en større snøsopp Ole og Trym

Lied og Sæland klatret også en annen flott rute i området opp nordpilaren på Fitzroy, den andre store toppen i området. Nordpilaren er en av de flotteste siluettene i området, og de to gikk en rute som er blitt repetert av flere etter at den ble gått i fjor. Ruta stopper på toppen av pilaren, et par hundre meter unna toppen. Ut fra beskrivelsen klatret de til topps på ruta, men ikke opp til toppunktet.
Bjørn-Eivind klatret ruten Supercanaleta, som går til topps på Fitzroy. Dette er den første bestigningen av denne kjente toppen siden Marius Morstad klatret den sammen med legendariske Mugs Stomp (tror jeg det var) på 70-tallet. Det var en tidlig bestigning, før sportsklatringen tok Morstad i en mannsalder (han har tatt opp miksklatringen de siste vintrene).

Årtun klatret tidligere i høst en annen kjent rute i området, Exocet, sammen med Marius Olsen, og gikk også flere andre ruter i området på en svært produktiv tur med mye fint vær.

For Trym og Ole ser dette ut til å bli en knallsesong, med sterke bestigninger i Alaska før sommeren.

Dermed er det bare å konstatere at min årlige årlige oppsummering av klatrehøydepunktene i Norsk Klatring allerede er utdatert. Ingenting er hyggeligere. Og ennå har ikke Magnus Midtbø begynt en utvidet juleferie i Spania.