Så har Norge fått sin første 8C-bulder, og verden har fått sin andre klatrer som både har gått en rute gradert 9b og en bulder gradert 8C. Det er selvsagt Magnus Midtbø som har vært i aktivitet igjen, etter en sterk plassering i EM. Gjeddehenget med sit-start gjør hans gamle bulder enda vanskeligere.
Dette er godt forklart på bloggen hans.
Poenget med de to toppklatrerne som har gått de to hardeste gradene er herfra.
Jeg føler noen ganger at Magnus ikke får den annerkjennelsen jeg mener han fortjener for det han faktisk gjør; den ambassadøren han er for sporten, det forbildet og den inspirasjonen han er for andre, det han legger ned av arbeid for å være der han er. Jeg vet ikke om det er en litt jantete holdning i det norske klatremiljøet eller hva annet som er grunnen. Jeg registrerer med glede at det er relativt lite idolisering blant klatrere, men det er liksom litt i andre enden hvis man ikke kan gi positiv energi til de som gjør spesielle ting. Bloggen din er for meg et herlig innslag av det å gi kjærlighet til andre og løfte dem opp!
SvarSlettVet ikke om jeg er helt enig, tror de fleste klatrer i Norge har få problemer med å gi Magnus Midtbø kred for å være landets suverent beste klatrer. Men om det er for lite anerkjennelse utover det, har det kanskje bunn i noe av det følgende:
SvarSlett- Midtbø klatrer få tauruter i Norge (i alle fall de siste par årene)
- Han gjør få førstebestigninger (sett bort fra enkelte buldere)
- Han har ikke gjort noen naturlige bestigninger å snakke om (slik som f.eks. Sindre Sæter), som gjerne blir lagt ekstra merke til av norske klatrere
- Han virker ikke å være så veldig utadvendt eller hjertelig som person (nå snakker jeg i forhold til media, kjenner ham ikke som person)
På meg virker det som om Magnus Midtbø er mer enn fornøyd med å kunne leve av klatring og farte omkring i utlandet og gå akkurat de rutene han vil - er ikke sikker på at han savner mer anerkjennelse så veldig.