Da har jeg prøvd en av de få grenene innen klatringen som jeg har hatt til gode: DWS, deep-water-soloering, eller soloering over vann. Etter 28 år som klatrer var det på tide, selv om det bare er det siste tiåret at dette har blitt en egen greie. Da jeg og Camilla var på Mallorca i to romjuler på slutten av 90-tallet, så var dette en ukjent aktivitet. Nå er de bratte kalksteinshulene på østkysten blitt et verdenssentrum for denne varianten av klatring. Her er det utviklet minst et dusin felt hvor det klatres opp fra sjøen, og enten klatres inn fra siden eller svømmes ut til starten.
Så når det ble slektstur med tre generasjoner og dusinet fullt, så var baktanken å ta noen småturer for å teste det ut. Det ble med et par turer, siden brutale bølger gjorde det uaktuelt å klatre noen av dagene - både for min egen del og fordi det var mutt tomt på de stedene jeg hadde lyst til å prøve de dagene. Og dette er en aktivitet jeg har lovet meg selv og kona å ikke gjøre alene.
Så jeg er såpass novise i dette at jeg ikke skal pådra meg større peiling enn jeg fikk. Men jeg fikk gått en håndfull ruter et par dager, og det frister selvsagt til gjentakelse. Siden jeg stort sett var stressa familiefar med dårlig tid, og ikke hadde noen å klatre med, så ble ikke komfortsonen utfordret noe særlig. Men selv opp til grad 7+ var det mye utrolig bratte og morsomme ruter over sjøen, gjerne med noen hull å henge seg opp i når det ble som brattest innimellom.
Det er noe lekent med denne klatringen som endel annen klatring kan savne, kanskje med unntak av buldring. Og det er litt befriende å ikke tenke på tau og sikringer, samtidig som det selvsagt er langt mindre psykende enn når det ikke er vann nedenfor. Men når bølgene kommer susende underfra, og det høres ut som godstog når de slår inn mot hulrommene under, så er det litt annerledes enn andre klatreopplevelser. Ikke minst fordi det ellers er shorts og stekende sol som preger aktiviteten.
Med sol og vann blir det også mye bading på alle folka som er på klippen. Det er selvsagt litt uvant for en familiefar som alltid har dårlig tid og kanskje helst burde vært på stranda med egne barn. Så det ble ikke så mye bading, så selve vanndelen av dws har jeg tilgode. Den får komme en annen gang når tiden er litt bedre, og bølgene kanskje litt lavere.
Noe av det fine med dws er selvsagt også at utstyret kommer litt i bakgrunnen. Det er like greit å bruke de mest slitne skoa fordi de både lett blir våte og fordi superbratt kalkstein ikke stiller de største kravene til presisjon. Sammen med et par kalkposer ekstra lånt av jentene, og litt kalk ekstra, så var det egentlig alt som trenges. Pent pakket med i en kiwipose. Befriende enkelt.
Her er et par videoer hentet fra you tube på noe av det jeg klatret.
http://www.youtube.com/watch?v=eBb_Ocstb9c&feature=fvw
http://www.youtube.com/watch?v=3-Kd5565sJ0
Her er forøvrig rockfax sin guide som kan kjøpes på nett:
http://www.rockfax.com/databases/results_area.html?id=1014
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar